Pluggplanter

Restaureringens legokloss

Hvordan skal man få til å skalere opp gjenskapelse av biotoper? Nå skal uteområder plutselig rustes opp i et tempo som aldri før, og med artssammensetninger som er helt nye for norske produksjonslinjer.

Foto: Asplan Viak / Åse Holte (v) Ljono Stauder (h)


I lang tid har landskapsarkitektene tenkt litt som ingeniører. Planter var en liten og mindre viktig komponent i helheten, og det skulle være helst være mest mulig A4. Der det i det hele tatt var nødvendig med planter, så skulle det være så ryddig som mulig. Ellers måtte man gjerne bruke sprøytemidler for å hindre utilsiktet plantevekst i sprekker og på stein. Det var svært uvanlig at man i denne sammenhengen brukte norske arter med norsk herkomst, og gartneriene dyrket i hovedsak opp praktfulle hybrider og kultivarer fra alle verdens hjørner. Estetikk og enkelt vedlikehold var i fokus.

På svært kort tid har det blitt trendy å smykke inn eiendom med norsk villflora, og produksjonslinjer har måttet tilpasse seg deretter. Noe folk flest ikke alltid tenker på, er hvordan frø fra ulike plantearter kan ha svært ulike behov for å komme i gang med spiring. Lager man en frømiks av 100 arter og strør på en tilfeldig jordmiks, så er det ikke mange av dem som ville vinne konkurransen om å spire først, og gå i blomst. På den andre siden – ved å gro de ulike frøene separat i små plugger, så får man kontroll på vekstmiljø og behov for alle de ulike artene. Da ser man at alt vokser som det skal. I neste omgang gjør dette også jobben lettere med å få satt sammen områder etter en planteplan. Dette gjør det også enkelt å oppgradere ved å legge til nye arter i etterkant. Man kan se på pluggplantning som å bygge uteområder ved å sette sammen brune og grønne legoklosser.

Fleksibel løsning